Den digitale skolen
Tanker, tips og meninger om bruk av digitale medier i skolen.
torsdag 9. januar 2014
Digitale skoler
Det snakkes mye om hvor mye norske skoler ligger bak resten av samfunnet når det gjelder bruk av IKT og digitale hjelpemidler i undervisningen. Jeg skal ikke i dette innlegget argumentere mot dette, for totalt sett ligger vi alt for langt bak i utviklingen. Men heldigvis er det noen skoler som er kommet langt på dette området, skoler som vi kan lære av, og skoler som deler ressurser og ideer med oss andre. Her om dagen kom jeg over Raudeberg skule som er en middels stor 1-7 skole som ligger i Vågsøy kommune. Sjekk spesielt ut "Peiling- arbeid med fag" hvor de kommer med mange gode linker til digitale verktøy, videoer, nettressurser osv. systematisert i fag per klassetrinn.
søndag 17. november 2013
Oppsummering av høstens prosjekt
Tidligere i høst fortalte jeg dere om at elevene mine skulle delta i årets First Lego League. Jeg lovte dere oppdateringer underveis, noe jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke har gjort :-) Det har rett og slett vært så mye å ta tak i, i forbindelse med dette prosjektet, at jeg føler jeg ikke har hatt noe å skrive om før nå.
Forrige helg var det finale i Harstad, og 35 elever og 3 håpefulle lærere la avgårde tidlig på lørdags morgen. Innsatsen fra ungene var upåklagelig, og arrangementet var supert. Noe pokaler ble det ikke, men vi er strålende fornøyd med innsatsen. Det ene robotlaget var 7 fattige poeng fra en semifinaleplass, mens det ene av forskningslagene ble en av tre nominerte til årets forskingspris.
Vi avsluttet dagen på Peppes, og dro mette og fornøyde hjem til Vesterålen.
I ettertid har vi startet evalueringer, både oss lærere i mellom, men også selvfølgelig med elevene. Hva har vi lært? Hva har vært bra? Hva ville vi eventuelt ha gjort annerledes neste gang?
For min egen del, har jeg i ettertid tenkt på hva vi har fått gjort sammen med elevene i løpet av dette prosjektet når det kommer til bruk av digitale verktøy og medier. Jeg lagde en liste for meg selv, og tenkte jeg kunne ramse opp noe fra den:
Som du kanskje ser, var bruk av digitale verktøy en stor del av prosjektet. Jeg kan ikke se for meg at elevene ville ha kommet til å lært alt dette i de andre fagene på skolen i løpet av denne perioden hvis vi ikke hadde meldt oss på dette.
Ja, det har vært mye arbeid, kanskje ekstra mye siden dette var første gang, men jeg tror ingen av oss angrer på det, og vi blir garantert til å delta flere år.
Forrige helg var det finale i Harstad, og 35 elever og 3 håpefulle lærere la avgårde tidlig på lørdags morgen. Innsatsen fra ungene var upåklagelig, og arrangementet var supert. Noe pokaler ble det ikke, men vi er strålende fornøyd med innsatsen. Det ene robotlaget var 7 fattige poeng fra en semifinaleplass, mens det ene av forskningslagene ble en av tre nominerte til årets forskingspris.
Vi avsluttet dagen på Peppes, og dro mette og fornøyde hjem til Vesterålen.
I ettertid har vi startet evalueringer, både oss lærere i mellom, men også selvfølgelig med elevene. Hva har vi lært? Hva har vært bra? Hva ville vi eventuelt ha gjort annerledes neste gang?
For min egen del, har jeg i ettertid tenkt på hva vi har fått gjort sammen med elevene i løpet av dette prosjektet når det kommer til bruk av digitale verktøy og medier. Jeg lagde en liste for meg selv, og tenkte jeg kunne ramse opp noe fra den:
- bruke Word for å produsere/redigere tekstdokumenter
- bruke PowerPoint for presentasjon i forbindelse med muntlig fremlegg (jeg hadde en plan om å lære dem Prezi, men tiden strakk ikke til)
- skrive blogg (ferdiglaget på FLL sine hjemmesider, men god trening i å skrive for nettet)
- ta bilder, redigering av bilder (hadde lyst å lære elevene Photofiltre, men også her strakk ikke tiden til, slik at vi gjorde det i Paint, som faktisk fungerte helt greit til dette)
- lage en enkel lagside på nett (ferdig mal fra FLL, men dog god trening)
- intervju med en rekke instanser over e-post
- søke informasjon på nettet (hva er gode/dårlige kilder, kildehenvisninger)
- scanne tegninger, illustrasjoner, redigering av dem
- programmering av legorobot (her var jeg veldig imponert over elevene!)
- konvertering av filtyper (PDF, ZIP m.m)
Som du kanskje ser, var bruk av digitale verktøy en stor del av prosjektet. Jeg kan ikke se for meg at elevene ville ha kommet til å lært alt dette i de andre fagene på skolen i løpet av denne perioden hvis vi ikke hadde meldt oss på dette.
Ja, det har vært mye arbeid, kanskje ekstra mye siden dette var første gang, men jeg tror ingen av oss angrer på det, og vi blir garantert til å delta flere år.
onsdag 16. oktober 2013
World of Warcraft og sammensatte tekster
Jeg var, i likhet med noen av medstudentene mine som heller ikke har hatt norsk på lærerutdanningen, litt skeptisk til boka "Sammensatte tekster" av Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2009). Dette reflekterer kanskje menneskets evne til å være skeptiske til nye ting, og gjøre seg opp meninger før en har tatt seg tiden til å sette seg inn i det.
For etter å ha brukt litt tid på denne boka, så jeg jo ganske tidlig at dette var noe jeg, selv om jeg ikke skal jobbe som norsklærer, kan dra nytte av i undervisningen min. For meg er det viktig å kartlegge elevenes interesser også utenfor skolen. Læreren min i pedagogikk og elevkunnskap sa til meg, finn elevenes interesser, og bruk dem for det de er verdt i undervisningen din. Får man dette til, kan det motivere mange av elevene til videre læring og utvikling.
Dataspill, og rollespill på internett, som World of Warcraft m.fl, opptar mange av dagens ungdom. Liestøl, Fagerjord og Hannemyr (2009) peker på at dataspill er en av de mest kreative tradisjonene innen digitalt sammensatte tekster, hvor skrift, bilde og levende bilder er integrert i analogi til vår fysiske verden. I tillegg kommer også et grensesnitt hvor informasjon og kommunikasjon som chat er noen av funksjonene.
Utfordringen blir hvordan man kan integrere f.eks. dataspill i undervisningen på en god måte, og slik at det får den effekten på elevene som man ønsker. Et sted å starte, kan være å bare putte et bilde fra spillet inn i f.eks. en matematikkoppgave. Det har jeg selv gjort med hell flere ganger. Det kan være nok til å trigge elevene, og til å starte en prosess som dere sammen kan utvikle til noe mer...
For etter å ha brukt litt tid på denne boka, så jeg jo ganske tidlig at dette var noe jeg, selv om jeg ikke skal jobbe som norsklærer, kan dra nytte av i undervisningen min. For meg er det viktig å kartlegge elevenes interesser også utenfor skolen. Læreren min i pedagogikk og elevkunnskap sa til meg, finn elevenes interesser, og bruk dem for det de er verdt i undervisningen din. Får man dette til, kan det motivere mange av elevene til videre læring og utvikling.
Screenshot fra World of Warcraft |
Utfordringen blir hvordan man kan integrere f.eks. dataspill i undervisningen på en god måte, og slik at det får den effekten på elevene som man ønsker. Et sted å starte, kan være å bare putte et bilde fra spillet inn i f.eks. en matematikkoppgave. Det har jeg selv gjort med hell flere ganger. Det kan være nok til å trigge elevene, og til å starte en prosess som dere sammen kan utvikle til noe mer...
mandag 14. oktober 2013
Når det er tanken som teller...
På forrige samling stiftet vi bekjentskap med tankekartverktøyet XMind. I de siste årene på lærerstudiet, har jeg forsøkt ulike verktøy innen dette området. XMind er utvilsomt et av de beste, i tillegg er det gratis (kan oppgraderes også hvis ønskelig til flere funksjoner).
Det jeg liker best med XMind, i tillegg til at det er lett å ta i bruk, er de fine ferdige malene en kan velge mellom i oppstarten. Minuset er at gratisversjonen ikke lar deg lagre dokumentet som PDF. Løsningen er sikkert mange, den greieste metoden jeg fant, var å ta et "screenshot" av diagrammet, for så å lagre det i PDF i Word f.eks.
I forbindelse med Legoprosjektet som elevene mine deltar i for tiden (har nevnt dette i et tidligere innlegg), så jeg en god mulighet for å få testet ut XMind sammen med dem. De skal nemlig i dette prosjektet forske på naturkatastrofer. Her skal de velge en katastrofe, velge et sted som er utsatt for denne, lage en problemstilling, og til slutt å finne på og presentere en innoativ løsning som enten hjelper folk i å forberede seg på katastrofen, være trygg mens den pågår, eller hjelp med opprydding etter den er over.
Bruk av tankekart, idemyldring, brainstorming (kjært barn har mange navn) er en vanlig brukt tilnærmingsmetode i skolen. Elevene har aldri før prøvd seg på dette ved hjelp av digitale verktøy. Reaksjonene var ulike, noen synes programmet var litt vanskelig til å begynne med, mens andre klarte nesten ikke å legge det fra seg. Felles tror jeg vi kan oppsummere med at det var en positiv opplevelse for de fleste.
Det mest interessante var når jeg senere snakket med læreren i den andre klassen som deltar. De hadde gjennomført det på den "gamle" måten, og det var faktisk forskjell å spore. Elevene mine hadde lagd større og mer utdypende tankekart enn elevene som hadde gjort det med penn og papir. Å spekulere i årsaker er ikke lett, men jeg tror at et program som XMind er med på å gjøre denne prosessen mer oversiktlig for elevene. De slipper å tenke på å få nok plass på papiret, og det er lett å gå inn og gjøre redigeringer underveis.
Det jeg liker best med XMind, i tillegg til at det er lett å ta i bruk, er de fine ferdige malene en kan velge mellom i oppstarten. Minuset er at gratisversjonen ikke lar deg lagre dokumentet som PDF. Løsningen er sikkert mange, den greieste metoden jeg fant, var å ta et "screenshot" av diagrammet, for så å lagre det i PDF i Word f.eks.
Screenshot fra XMind |
I forbindelse med Legoprosjektet som elevene mine deltar i for tiden (har nevnt dette i et tidligere innlegg), så jeg en god mulighet for å få testet ut XMind sammen med dem. De skal nemlig i dette prosjektet forske på naturkatastrofer. Her skal de velge en katastrofe, velge et sted som er utsatt for denne, lage en problemstilling, og til slutt å finne på og presentere en innoativ løsning som enten hjelper folk i å forberede seg på katastrofen, være trygg mens den pågår, eller hjelp med opprydding etter den er over.
Bruk av tankekart, idemyldring, brainstorming (kjært barn har mange navn) er en vanlig brukt tilnærmingsmetode i skolen. Elevene har aldri før prøvd seg på dette ved hjelp av digitale verktøy. Reaksjonene var ulike, noen synes programmet var litt vanskelig til å begynne med, mens andre klarte nesten ikke å legge det fra seg. Felles tror jeg vi kan oppsummere med at det var en positiv opplevelse for de fleste.
Det mest interessante var når jeg senere snakket med læreren i den andre klassen som deltar. De hadde gjennomført det på den "gamle" måten, og det var faktisk forskjell å spore. Elevene mine hadde lagd større og mer utdypende tankekart enn elevene som hadde gjort det med penn og papir. Å spekulere i årsaker er ikke lett, men jeg tror at et program som XMind er med på å gjøre denne prosessen mer oversiktlig for elevene. De slipper å tenke på å få nok plass på papiret, og det er lett å gå inn og gjøre redigeringer underveis.
søndag 22. september 2013
Sosiale medier i skolen, en pest og en plage?
Sosiale medier er kommet for å bli, enten man vil eller ikke. Så er spørsmålet, skal vi gi dem innpass i skolen, eller skal vi fortsette og tviholde på lære- og skrivebøkene i fagene?
Misforstå meg rett, jeg mener selvfølgelig ikke at alle lærebøkene skal vike plass for sosiale medier, men jeg mener tiden er overmoden for å ta dem i bruk, integrert i skolehverdagen og i undervisningen.
Arne Krokan tar for seg nettopp dette i boka "Smart læring, hvordan IKT og sosiale medier endrer læring" (2012). Her innleder han med at skolen tradisjonelt er bygd opp rundt to typer formidlingsteknologier, personlig formidling gjennom lærerens undervisnings- og veiledningspraksis, og formidling av den skriftbaserte kulturen gjennom lærebøker, arbeidshefter, kladdebøker osv. Alt begrenses seg altså til den kunnskap som bøkene eller læreren besitter. En kan da si at skolen har tradisjonelt liten erfaring i å bruke den nye infrastrukturen for sosial samhandling, for kommunikasjon og læring som vil finne sted utenom den formelle opplæringen.
Mange skoler- og kommuners respons på sosiale mediers inntog i samfunnet, har dessverre vært utestengelse og/eller strenge restriksjoner. Dette begrunnes med i følge Krokan, at de oppleves som forstyrrende for undervisningen og for læreprosessene slik de er designet i skolen. Nå nylig leste jeg en artikkel i VG om Kristiansand kommune som innfører totalforbud mot mobiltelefon i skolen. Jeg mener selvsagt ikke at det skal være fritt fram for bruk av mobiltelefon i skolen, men jeg mener også at et forbud ikke er veien å gå. Det tror jeg bare vil sette enda flere elever i opposisjon mot skolen og skolesystemet. Vi må heller sammen med elevene, se på mulighetene som både mobiltelefon og sosiale medier kan gi oss i skolehverdagen. Brukt rett kan også mobiltelefon bli et godt pedagogisk verktøy i undervisningssammenheng.
For Krokan mener vi se på de nye typer ressurser og læreprosesser som sosiale medier skaper og formidler. Brukt i skolen vil det kunne skape nye samhandlings- og kommunikasjonsprosesser om vi bare vil bruke dem. Eksempelet han har om norsklæreren som fikk elevene motivert til å skrive nynorsk ved å publisere det på sin egen vegg på Facebook, synes jeg er et godt eksempel på dette.
Skolen kan ikke lengre sitte på sidelinjen å se på at resten av verden raser forbi oss i utviklingen. Spørsmålet tror jeg ikke bare blir om vi vil, men også om vi kan?
Misforstå meg rett, jeg mener selvfølgelig ikke at alle lærebøkene skal vike plass for sosiale medier, men jeg mener tiden er overmoden for å ta dem i bruk, integrert i skolehverdagen og i undervisningen.
Arne Krokan tar for seg nettopp dette i boka "Smart læring, hvordan IKT og sosiale medier endrer læring" (2012). Her innleder han med at skolen tradisjonelt er bygd opp rundt to typer formidlingsteknologier, personlig formidling gjennom lærerens undervisnings- og veiledningspraksis, og formidling av den skriftbaserte kulturen gjennom lærebøker, arbeidshefter, kladdebøker osv. Alt begrenses seg altså til den kunnskap som bøkene eller læreren besitter. En kan da si at skolen har tradisjonelt liten erfaring i å bruke den nye infrastrukturen for sosial samhandling, for kommunikasjon og læring som vil finne sted utenom den formelle opplæringen.
Mange skoler- og kommuners respons på sosiale mediers inntog i samfunnet, har dessverre vært utestengelse og/eller strenge restriksjoner. Dette begrunnes med i følge Krokan, at de oppleves som forstyrrende for undervisningen og for læreprosessene slik de er designet i skolen. Nå nylig leste jeg en artikkel i VG om Kristiansand kommune som innfører totalforbud mot mobiltelefon i skolen. Jeg mener selvsagt ikke at det skal være fritt fram for bruk av mobiltelefon i skolen, men jeg mener også at et forbud ikke er veien å gå. Det tror jeg bare vil sette enda flere elever i opposisjon mot skolen og skolesystemet. Vi må heller sammen med elevene, se på mulighetene som både mobiltelefon og sosiale medier kan gi oss i skolehverdagen. Brukt rett kan også mobiltelefon bli et godt pedagogisk verktøy i undervisningssammenheng.
For Krokan mener vi se på de nye typer ressurser og læreprosesser som sosiale medier skaper og formidler. Brukt i skolen vil det kunne skape nye samhandlings- og kommunikasjonsprosesser om vi bare vil bruke dem. Eksempelet han har om norsklæreren som fikk elevene motivert til å skrive nynorsk ved å publisere det på sin egen vegg på Facebook, synes jeg er et godt eksempel på dette.
Skolen kan ikke lengre sitte på sidelinjen å se på at resten av verden raser forbi oss i utviklingen. Spørsmålet tror jeg ikke bare blir om vi vil, men også om vi kan?
søndag 15. september 2013
Da Internett overtok tronen i medieverdenen i Norge
Jeg er glad i statistikker. Når andre graver seg ned i en god roman, finner jeg like mye hygge i å grave meg ned i statistikkens verden.
Statistisk sentralbyrå (SSB) står sentralt i innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk i Norge. Her tør jeg påstå at en finner statistikker på nesten alt man trenger. Alt fra befolkning, helse, natur og miljø og til utdanning og økonomi. SSB har også publisert mye forskning på sidene sine.
I dag leste jeg i en undersøkelse fra april 2013 at Internett nå har den største andelen av brukere blant de ulike mediene i Norge, da det i 2012 gikk forbi TV som medium. Undersøkelsen viser også at antall minutter vi bruker på Internett også øker fra år til år.
Statistikk fra blant annet SSB, tror jeg også en med nytte kan dra inn i undervisningen i skolen, og ikke bare i matematikkfaget. SSB har statistikker man kan dra inn i alle fagene i skolen, og dette vil kunne være gode kilder for både lærere og elever når de jobber med fagene i undervisningen.
For de som ikke har brukt eller besøkt sidene til SSB, vil jeg anbefale dere i å gjøre dette.
Statistisk sentralbyrå (SSB) står sentralt i innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk i Norge. Her tør jeg påstå at en finner statistikker på nesten alt man trenger. Alt fra befolkning, helse, natur og miljø og til utdanning og økonomi. SSB har også publisert mye forskning på sidene sine.
I dag leste jeg i en undersøkelse fra april 2013 at Internett nå har den største andelen av brukere blant de ulike mediene i Norge, da det i 2012 gikk forbi TV som medium. Undersøkelsen viser også at antall minutter vi bruker på Internett også øker fra år til år.
Statistikk fra blant annet SSB, tror jeg også en med nytte kan dra inn i undervisningen i skolen, og ikke bare i matematikkfaget. SSB har statistikker man kan dra inn i alle fagene i skolen, og dette vil kunne være gode kilder for både lærere og elever når de jobber med fagene i undervisningen.
For de som ikke har brukt eller besøkt sidene til SSB, vil jeg anbefale dere i å gjøre dette.
tirsdag 10. september 2013
IKT i utdanningen
Senter for IKT i utdanningen har mye bra og nyttig informasjon på sin side. Her finner dere også gode forslag til ressurser brukt i undervisning for ulike målgrupper. For de som er glad i rapporter og annet interessant lesning, så finner dere også f.eks. rapporten "Monitor 2011" om skolens digitale tilstand her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)