søndag 22. september 2013

Sosiale medier i skolen, en pest og en plage?

Sosiale medier er kommet for å bli, enten man vil eller ikke. Så er spørsmålet, skal vi gi dem innpass i skolen, eller skal vi fortsette og tviholde på lære- og skrivebøkene i fagene?

Misforstå meg rett, jeg mener selvfølgelig ikke at alle lærebøkene skal vike plass for sosiale medier, men jeg mener tiden er overmoden for å ta dem i bruk, integrert i skolehverdagen og i undervisningen.

Arne Krokan tar for seg nettopp dette i boka "Smart læring, hvordan IKT og sosiale medier endrer læring" (2012).  Her innleder han med at skolen tradisjonelt er bygd opp rundt to typer formidlingsteknologier, personlig formidling gjennom lærerens undervisnings- og veiledningspraksis, og formidling av den skriftbaserte kulturen gjennom lærebøker, arbeidshefter, kladdebøker osv. Alt begrenses seg altså til den kunnskap som bøkene eller læreren besitter. En kan da si at skolen har tradisjonelt liten erfaring i å bruke den nye infrastrukturen for sosial samhandling, for kommunikasjon og læring som vil finne sted utenom den formelle opplæringen.



Mange skoler- og kommuners respons på sosiale mediers inntog i samfunnet, har dessverre vært utestengelse og/eller strenge restriksjoner. Dette begrunnes med i følge Krokan, at de oppleves som forstyrrende for undervisningen og for læreprosessene slik de er designet i skolen. Nå nylig leste jeg en artikkel i VG om Kristiansand kommune som innfører totalforbud mot mobiltelefon i skolen. Jeg mener selvsagt ikke at det skal være fritt fram for bruk av mobiltelefon i skolen, men jeg mener også at et forbud ikke er veien å gå. Det tror jeg bare vil sette enda flere elever i opposisjon mot skolen og skolesystemet. Vi må heller sammen med elevene, se på mulighetene som både mobiltelefon og sosiale medier kan gi oss i skolehverdagen. Brukt rett kan også mobiltelefon bli et godt pedagogisk verktøy i undervisningssammenheng.

For Krokan mener vi se på de nye typer ressurser og læreprosesser som sosiale medier skaper og formidler. Brukt i skolen vil det kunne skape nye samhandlings- og kommunikasjonsprosesser om vi bare vil bruke dem. Eksempelet han har om norsklæreren som fikk elevene motivert til å skrive nynorsk ved å publisere det på sin egen vegg på Facebook, synes jeg er et godt eksempel på dette.

Skolen kan ikke lengre sitte på sidelinjen å se på at resten av verden raser forbi oss i utviklingen. Spørsmålet tror jeg ikke bare blir om vi vil, men også om vi kan?

6 kommentarer:

  1. Jeg er svært enig i det du skriver her. Tror mange skoler er for late når det kommer til å utprøve nye ting. Det gjelder selvsagt ikke alle skolene. Jeg tenker at en bør være åpen for endringer. En bør i alle fall være åpen for å teste ut for å se hvordan det fungerer. Det er selvsagt lett for meg å si, da jeg ikke har opplevd dette selv, men i takt med at verden endrer seg bør også skolene følge etter. Mobiltelefoner, eller smartphones som de aller fleste har i dag kan benyttes til svært mye, og kan være til stor nytte da de er enkle å ta med seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig! Vi må se mulighetene, ikke bare utfordringene :-)

      Slett
  2. Gjennom sosiale medier kan vi som sagt kommunisere med andre på flere måter. I skolen kan vi nå flere enn bare de i samme klasserommet, og dermed få større innblikk i saker, andres meninger, andres tilbakemeldinger osv. Jeg kan f.eks. ta meg selv som et eksempel: noen ganger får jeg ikke respons, eller den tilbakemeldingen som jeg ønsker hos dem som er i samme rommet som meg. Da kan jeg bruke sosiale medier til å få tilbakemld og respons :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Elevene har allerede funnet ut at sosiale medier er fremtiden. Nå må lærerne og skolen følge etter :-)

      Slett
  3. Kampen mellom industrisammfunnets skole og tenking om læring med lærebok og formidling på den ene sida, og nettverkssamfunnets informasjonstilgang og muligheter for samlæring på den andre, ligner på strid om religion eller politisk ideologi. Mange av de med de sterkeste meningene om hva som skal til for å skape en bedre skole, vet ikke, men tror - i beste fall med en "skolebibel" skrevet da forståelsen for læring var en helt annen enn i dag. Noen politikere/politiske partier tror at karakterer i barneskolen vil gi bedre læring mens de fleste fagfolk (lærere, forskere) mener det motsatte. Hva slags konsekvenser får innføring av karakterer for læringsaktiviteter og testing? Mappevurdering gir bedre karakterer enn eksamen. Hvorfor?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok på tide å legge bort den "skolebibelen" som ble skrevet, som du sier, da forståelsen for læring var en helt annen. Vi må stikke fingeren i jorda, og innse hvor samfunnet befinner seg i dag. Skolen blir hengende etter utviklingen som skjer rundt oss. Når det gjelder karakterer i barneskolen, kunne det vært interessant å hatt en liten diskusjon i klassen om det, skjønt jeg tror nok de fleste av oss er enige om den saken uansett :-) Når det gjelder mappevurdering er vel den store forskjellen at den viser utvikling av læring/kunnskap gjennom en læringsprosess for elever/studenter, mens en eksamen kun er en test/måling av kunnskap der og da?

      Slett